Den første undervisning som ble startet på Bestum, startet lenge før skolen ble bygget. Det ble blant annet startet en skole i 1886 i den såkalte Swiftgården i Bestumveien 42, og i 1888 var det tre damer – Magda, Ragnhild og Aagot Timme – som startet en privatskole i sitt eget hjem i Tingstuveien 7, og i 1898 begynte cand. philol. Johan Arnt Lie-Nielsen sin privatskole i Bestumveien 31. Hit kom også frøknene Timme med sine elever. I 1903 fikk skolen sin egen bygning i Nedre Skogvei. Dette ble en forbedring i barnas skoletilbud, for nå slapp de å dra til byen for å gå på middelskole. Ullern sogn kjøpte denne i 1919.

Etter hvert som det ble enklere å komme seg til og fra byen, økte bebyggelsen og innbyggertallet på Bestum. Det ble rett og slett for mange barn på Bestum til at alle fikk plass på skolene Lilleaker og Skøyen. I 1918 kalte Bestum Vel inn distriktets foreldre til et møte – de skulle diskutere spørsmålet om ny skole. Resultatet ble at de sendte et forslag til myndighetene om at det snarest måtte bygges en ny skole på Bestum.

Bestum skole ble så vidt ferdig til innvielsen 17. mai 1921. Den er tegnet av arkitektene Morgenstierne & Eide. Disse to tegnet også Ljan skole (ferdig 1932), og begge skolene er inspirert av herregården på Stubljan. De tilpasset Bestum skole til villabebyggelsen og Ullern kirke.

"Bestum skole [...] er en usedvanlig vakker bygning som ligger godt i terrenget. Mot syd har en den store skolegården, omgitt av trær. Foruten 8-9 klasseværelser er den godt utstyrt med spesialrum for tegning og fysikk, sløid, håndarbeide, husstell, gymnastikk og bad." (Th. Thorbjørnsen, 1948:102).

Bad betyr nok dusj i denne sammenheng, for dusj, det hadde Bestum skole fra starten av, og det var det langt i fra alle skoler som hadde på denne tiden.

Det kostet over 1 million kr å bygge skolen, og dette var langt over budsjettet. Bestum skole var også den første skolen i landet som kostet over 1 million kr å bygge. Ljan skole var også dyr å bygge, så det er ikke bygget flere skoler av denne typen. 1 million kr i 1921 tilsvarer nesten 22 millioner kr i dag (2021).

Skolen begynte med 149 elever og har pr mai 2021 542 elever. Før 1938 hadde ikke skolen 6. og 7. klasse, da så å si alle elevene gikk fra 5. klasse til det som het middelskole. Middelskole var en 4- eller 6-årig skole med latin- og engelsklinje. I 1938 kom det en ny lov som gjorde middelskolen om til realskole og gymnas.

I 1937–1938 skjedde noe annet stort: Bestum skoles musikkorps ble opprettet. Korpset startet med 29 gutter og var veldig populært i området. Bestum Vel bidro med 500 kr til innkjøp av instrumenter. Dette tilsvarer over 14.000 kr i dagens kurs. Korpset har vært en viktig kulturell brikke i skolens historie i mange år og gledet mange barn og voksne på så vel 17. mai som markedsdager.

Under krigen ble skolene Lilleaker og Ullern rekvirert av tyskerne, og elevene derfra kom til Bestum skole og menighetshuset. Tre av skolens lærere ble også sendt til Kirkenes i 8 måneder, og det ble en slitsom tid for de lærerne som var igjen. Etter hvert, i 1944, ble også Bestum rekvirert, og til tross for flere advarsler, ble skolens flagg aldri heist når Nasjonal Samling mente de hadde anledning til det; det var alltid noe galt med flagglinen ...

Ullernelevene ble flyttet til Blindern, og Bestumbarna måtte atter en gang undervises i hjemmene. Skole/hjem-samarbeid var viktigere enn noen gang:

"Sammen sluttet de en ubrytelig ring om det dyreste vi eier, våre barn." (Th. Thorbjørnsen, 1948:104).

Allerede etter få år i drift så man at kapasiteten var sprengt; Bestum skole var rett og slett for liten. I tillegg til klasserom, spesialrom, kontorer og lignende var det to lærerleiligheter og en vaktmesterleilighet i bygningen. Disse ble etter hvert omgjort til klasserom. Mange planer ble lagt, diskutert og debattert for utbygging/ombygging/påbygging, men det gikk nesten 70 år før det ble gjort noe konkret. I 1994 sto det tidligere kalt "nybygget" klart. Før den tid hadde SFO (Aktivitetsskolen) vært i brakker i skolegården. Nå som "nybygget" sto klart, kunne de flytte inn i "gamlebygget".

I mai 2008 flyttet Bestum-elevene ut fra sin kjære skole for å "bo" i brakker. Bestum skole skulle atter bygges ut, og den skulle få seg en real oppussing i samme slengen. I nesten to år huset brakkene på Blokkajordet rundt 500 elever, samt alle lærere, administrasjon, SFO/Aktivitetsskolen, assistenter og vaktmester, og etter påskeferien 2010 kunne alle sammen møte opp til en utbygget, nyoppusset og vakker skole. Bestum skole hadde fått en fantastisk flerbrukshall (gymsal), et nytt skolekjøkken og bibliotek, og de fleste rom var nydelig oppusset. Gammel kunst og arkitektur var godt ivaretatt, og ny kunst hadde kommet til.

Alt ligger til rette for å

"skape en kultur for læring som gir gode opplevelser og gjør elevene rustet til fremtidens utfordringer"
(Bestum skoles visjon).

Lykken er Bestum!

God – Bedre – Bestum!

Kilder

Th. Thorbjørnsen (1948). Bestum – Vellets 50-årsjubiluem
Karsten B. Halvorsen (1971). Bestum skole 50 år
Inger-Lise Fredriksen Neslein (2001). Bestum skole – Jubileumsbok 1921 – 2001